|
|
| Linje 26: |
Linje 26: |
| | | | |
| | {{#lst:Folkehelseoversikt|etnisk_2}} | | {{#lst:Folkehelseoversikt|etnisk_2}} |
| − | = Oppvekst- og levekår =
| |
| − |
| |
| − | === Låginntekt hushaldning ===
| |
| − |
| |
| − | ''Noreg '' har hatt ein jamn men liten auke av hushaldningar under 60% av nasjonal medianinntekt (EU60) frå 2009 til 2012. Sogn og Fjordane har følgd same trend, men om lag 2,5% under nasjonalt nivå. Trendane på [http://khs.fhi.no/webview/index.jsp?headers=AAR&AARslice=2008_2008&stubs=GEO&stubs=DEF&stubs=virtual&measure=common&virtualslice=lavinntekt_andel_value&ALDERslice=0_17&GEOslice=0&GEOsubset=0,14,1401,1412,1416,1428+-+1439&layers=ALDER&study=http://10.1.5.16:80/obj/fStudy/Lavinntekt&ALDERsubset=0_17&mode=cube&virtualsubset=lavinntekt_andel_value&AARsubset=2008_2008+-+2012_2012&DEFsubset=lavinntekt_EU60&measuretype=4&cube=http://10.1.5.16:80/obj/fCube/Lavinntekt_C1&DEFslice=lavinntekt_EU60&top=yes kommunalt nivå] føl fylkesutviklinga, men er vanskeleg å tolke, truleg grunna lågt talmateriale.
| |
| − |
| |
| − |
| |
| − | Flora kommunen [http://khp.fhi.no/PDFVindu.aspx?Nr=1401&sp=1&PDFAar=2015 er ikkje eintydig forskjellig frå landet når det gjeld andel born som bur i hushaldningar med låg inntekt. ] Låg inntekt vert definert her som under 60 % av nasjonal medianinntekt.
| |
| − |
| |
| − |
| |
| − | Inntekt og økonomi er grunnleggande påverknadsfaktorar for helse. Forsking viser at det er samanheng mellom inntektsnivå og helsetilstand. Lav inntekt aukar sannsynet for dårleg helse, sjukdom og tidleg død. ''Kjelde: ''''[http://khs.fhi.no/webview/index.jsp?headers=AAR&stubs=GEO&stubs=DEF&stubs=virtual&AARslice=2008_2008&measure=common&virtualslice=lavinntekt_andel_value&GEOslice=0&ALDERslice=0_17&layers=ALDER&GEOsubset=0,14,1401,1412,1416,1428+-+1439&study=http://10.1.5.16:80/obj/fStudy/Lavinntekt&ALDERsubset=0_17&mode=documentation&virtualsubset=lavinntekt_andel_value&AARsubset=2008_2008+-+2012_2012&DEFsubset=lavinntekt_EU60&measuretype=4&submode=ddi&cube=http://10.1.5.16:80/obj/fCube/Lavinntekt_C1&DEFslice=lavinntekt_EU60&top=yes fhi.no'']''.''
| |
| − |
| |
| − |
| |
| − | Studiar viser at levevanar føl inntekt- og utdanningsnivå. Barn og unge av foreldre med lav sosioøkonomisk status har også auka risiko for langvarige sjukdomar og plagar. Reduserte sosiale helseforskjellar er eit viktig mål i folkehelsearbeidet. Innsats for å gjere noko med levekår, som arbeid og utdanning, kan bidra til å fremje helse og jamne ut sosiale helseforskjellar. Ei utjamning av dei sosiale helseforskjellane gjev eit stort potensiale for forbetring av folkehelsa. ''Kjelde: ''''[http://www.fhi.no/artikler/?id=110779 Folkehelserapporten, 2014'']
| |
| − |
| |
| − |
| |
| − | === Einslege forsørgjarar ===
| |
| − |
| |
| − | Einslege forsørgjarar har vore stabilt i Noreg siste 5 åra. Sogn og Fjordane ligg igjen under landsgjennomsnittet. [http://khs.fhi.no/webview/index.jsp?headers=AAR&stubs=GEO&measure=common&virtualslice=RATE100_MA3_value&ALDERslice=0_44&layers=ALDER&layers=virtual&GEOsubset=0,14,1401,1412,1416,1428+-+1439&study=http://10.1.5.16:80/obj/fStudy/Ensligeforsorgere&ALDERsubset=0_44&mode=cube&virtualsubset=RATE100_MA3_value&v=2&AARsubset=2007_2009+-+2011_2013&measuretype=4&cube=http://10.1.5.16:80/obj/fCube/Ensligeforsorgere_C1&top=yes Tala for enkelt kommunar] i Sogn og Fjordane varierer mykje mellom kommunane, men har hatt stabil flat utvikling over tid. Tala for einslege forsørgjarar speglar ikkje tala for låginntekt hushaldning.
| |
| − |
| |
| − |
| |
| − | Analyser viser at einslige forsørgjarar oftare har lav inntekt enn hushaldningar med fleire vaksne medlemmar. Tap av forsørgjar gjennom samlivsbrot eller død fører for mange til økonomiske problem. ''Kjelde: ''''[http://khs.fhi.no/webview/index.jsp?v=2&submode=ddi&study=http://10.1.5.16:80/obj/fStudy/Ensligeforsorgere&cube=http://10.1.5.16:80/obj/fCube/Ensligeforsorgere_C1&mode=documentation&top=yes fhi.no'']''.''
| |
| − |
| |
| − |
| |
| − | === Arbeidsløyse ===
| |
| − |
| |
| − | Utviklinga av [http://khs.fhi.no/webview/index.jsp?headers=AAR&AARslice=2013_2013&stubs=GEO&measure=common&virtualslice=Arbeidsledige_prosent_value&ALDERslice=15_29&GEOslice=0&GEOsubset=0,14&layers=ALDER&layers=virtual&study=http://10.1.5.16:80/obj/fStudy/Arbeidsledighet&ALDERsubset=15_29&mode=cube&v=2&virtualsubset=Arbeidsledige_prosent_value&AARsubset=2007_2007+-+2013_2013&measuretype=4&cube=http://10.1.5.16:80/obj/fCube/Arbeidsledighet_C1&top=yes arbeidsløyse i Noreg og Sogn og Fjordane] har vore flat siste 3 åra. Sogn og Fjordane ligg under landsgjennomsnittet for arbeidsløyse. Det er [http://khs.fhi.no/webview/index.jsp?headers=AAR&stubs=GEO&measure=common&virtualslice=Arbeidsledige_prosent_value&ALDERslice=15_29&layers=ALDER&layers=virtual&GEOsubset=0,14,1401,1412,1416,1428+-+1439&study=http://10.1.5.16:80/obj/fStudy/Arbeidsledighet&ALDERsubset=15_29&mode=cube&virtualsubset=Arbeidsledige_prosent_value&v=2&AARsubset=2007_2007+-+2013_2013&measuretype=4&cube=http://10.1.5.16:80/obj/fCube/Arbeidsledighet_C1&top=yes forskjellar mellom kommunane] i Sogn og Fjordane, dette ofte grunna nedleggingar og permiteringar i enkelt bedrifter. For kommunar med lågt folketal påverkar permiteringar statistikken ekstra mykje.
| |
| − |
| |
| − | Flora kommune hadde i november 2015 ei arbeidsløyse på 3,0 %, dette utgjer 187 personar. Arbeidsløysa I Sogn og Fjordane var på 1,8 % i same tidsrom. [https://www.nav.no/no/NAV+og+samfunn/Statistikk/Arbeidssokere+og+stillinger+-+statistikk/Helt+ledige Helt ledige - www.nav.no] (Dårleg lenke)
| |
| − |
| |
| − | Ein reknar arbeidsledige for å vere ei utsett gruppe, både økonomisk, helsemessig og sosialt. ''Kjelde: ''''[http://khs.fhi.no/webview/index.jsp?headers=AAR&stubs=GEO&measure=common&virtualslice=Arbeidsledige_prosent_value&ALDERslice=15_29&GEOsubset=0,14,1401,1412,1416,1428+-+1439&layers=ALDER&layers=virtual&study=http://10.1.5.16:80/obj/fStudy/Arbeidsledighet&ALDERsubset=15_29&mode=documentation&v=2&virtualsubset=Arbeidsledige_prosent_value&AARsubset=2007_2007+-+2013_2013&measuretype=4&submode=ddi&cube=http://10.1.5.16:80/obj/fCube/Arbeidsledighet_C1&top=yes fhi.no'']
| |
| − |
| |
| − |
| |
| − | ''Utfordringen framover vil være å holde sysselsettingen høy og bevare de likhetsbevarende trekkene i den nordiske modellen som blant annet bidrar til liten lønnsspredning. Det er en utfordring at noen grupper er betydelig mer utsatt for lavinntekt enn andre, og at noen blir værende i lavinntektsgruppen over lang tid. Særlig er det en utfordring at andelen barn som lever i lavinntektsfamilier har økt de siste årene. Det gjelder særlig barn av innvandrere og aleneforeldre. Det er betydelige forskjeller i lavinntekt. Det er derfor en utfordring å holde en høy sysselsetting i alle deler av landet og sørge for at alle kommuner er rustet til å ivareta de oppgavene de har overfor sårbare grupper. De fleste med lavinntekt har svak tilknytning til arbeidslivet og får en vesentlig del av inntekten gjennom offentlige overføringer. Det gjelder blant annet nyankomne flyktninger, personer med nedsatt funksjonsevne og grupper med kort utdanning. De som faller utenfor arbeidsmarkedet faller også lett utenfor andre deler av velferdssamfunnet og de har dårligere helse enn andre grupper i befolkningen. Mange med lavinntekt har psykiske problemer og/eller rusproblemer. ''
| |
| − |
| |
| − | ''Kjelde:'' ''[https://www.regjeringen.no/no/dokumentarkiv/stoltenberg-ii/hod/tema-og-redaksjonelt-innhold/redaksjonelle-artikler/2013/folkehelsemeldingen-god-helse---felles-a/id724323/ Folkehelsemeldingen (s 40'']'')''
| |
| − |
| |
| − |
| |
| − | === Sjukefråvær ===
| |
| − |
| |
| − | Sjukefråværet i Sogn og Fjordane har vore stabilt rundt 5%. [https://www.dropbox.com/s/zsyue9iyu5r4omm/SYFRA511.pdf?dl=0 Kommunane viser variasjon] rundt fylkesgjennomsnitt. Folketalet i kommunane gjer at ein får kraftige utslag i prosentvis endring frå år til år, dette gjerne utan at sjukefråværet totalt har endra seg mykje.
| |
| − |
| |
| − | Flora kommune ligg om lag på landssnittet i høve legemeldt sjukefråvèr. (veldig svakt over)
| |
| − |
| |
| − |
| |
| − | Sjukefråværet vil bli påverka av fleire faktorar. Muskel- og skjellettlidingar og psykiske lidingar dominerer statistikken sjukefråværsstatistikken''. Kjelde: ''''[https://www.nav.no/no/NAV+og+samfunn/Statistikk/Sykefravar+-+statistikk/Tabeller/Legemeldte+sykefraværstilfeller+4+kv+2005-2014.+Diagnose+og+kjønn.+Antall.409372.cms nav.no'']''.''
| |
| − |
| |
| − | Universell innsats mot muskel- og skjellettlidingar og psykiske lidingar vil truleg gje størst helsegevinst.
| |
| − |
| |
| − | === Uføretrygd ===
| |
| − |
| |
| − | Sogn og Fjordane ligg nært landsgjennomsnittet for prosent av befolkninga som tar i mot uføretrygd. Utviklinga er stabil med noko variasjon frå år til år. Det er noko statistisk [http://khs.fhi.no/webview/index.jsp?headers=AAR&YTELSEsubset=varig&stubs=GEO&measure=common&virtualslice=MEIS_MA3_value&ALDERslice=18_44&layers=KJONN&layers=ALDER&layers=YTELSE&layers=virtual&GEOsubset=0,14,1401,1412,1416,1428+-+1439&study=http://10.1.5.16:80/obj/fStudy/Uforetrygdede&ALDERsubset=18_44&mode=cube&YTELSEslice=varig&virtualsubset=MEIS_MA3_value&KJONNsubset=0&v=2&KJONNslice=0&AARsubset=2006_2008+-+2011_2013&measuretype=4&cube=http://10.1.5.16:80/obj/fCube/Uforetrygdede_C1&top=yes variasjon blant kommunane] i Sogn og Fjordane. Noko kan skuldast lokale forhold med jobbtilbod og utdanningsnivå, noko kan skuldast lavt talmateriale. Nokre av kommunane har til dømes ikkje offentlege tal grunna lavt folketal. Ein kan ikkje trekke sikre konklusjonar om trendar på kommunenivå grunna lavt talmateriale.
| |
| − |
| |
| − |
| |
| − | Gruppa som tar i mot uføretrygd er ei utsett gruppe for negativ helsepåverknad. Kor mange som tar i mot uføretrygd er ein indikator på helsetilstand, men må sjåast i samanheng med næringsliv, utdanningsnivå og jobbtilbod i kommunen.
| |
| − |
| |
| − |
| |
| − | Grupper som står utanfor arbeidsliv og skule har oftare dårlegare psykisk helse og meir usunne levevaner enn dei som er i arbeid. De siste ti år har andelen som får sjukmelding og uføretrygd vore høgare i Noreg enn i andre OECD-land. Auka helseproblem i befolkninga kan ikkje forklare dette. Årsakene til sjukefråvær og uførepensjon er vanskelige å fastslå. Ofte er dei samansette, og forhold som usikker arbeidssituasjon, nedbemanningar og livsstilsfaktorar kan påverke sjukefråværet og andelen som søkjer om uføretrygd. ''Kjelde: ''''[http://khs.fhi.no/webview/index.jsp?headers=AAR&YTELSEsubset=varig&stubs=GEO&measure=common&virtualslice=MEIS_MA3_value&ALDERslice=18_44&GEOsubset=0,14,1401,1412,1416,1428+-+1439&layers=KJONN&layers=ALDER&layers=YTELSE&layers=virtual&study=http://10.1.5.16:80/obj/fStudy/Uforetrygdede&ALDERsubset=18_44&mode=documentation&YTELSEslice=varig&v=2&KJONNsubset=0&virtualsubset=MEIS_MA3_value&KJONNslice=0&AARsubset=2006_2008+-+2011_2013&measuretype=4&submode=ddi&cube=http://10.1.5.16:80/obj/fCube/Uforetrygdede_C1&top=yes fhi.no'']
| |
| − |
| |
| − |
| |
| − | === Mottakarar av sosialhjelp ===
| |
| − |
| |
| − | Mottakarar av sosialhjelp [http://khs.fhi.no/webview/index.jsp?headers=AAR&stubs=geo&stubs=ALDER&measure=common&virtualslice=MEIS_MA3_value&layers=KJONN&layers=virtual&study=http://10.1.5.16:80/obj/fStudy/sosialhjelp&ALDERsubset=18_24+-+25_66&mode=cube&v=2&KJONNsubset=0&virtualsubset=MEIS_MA3_value&KJONNslice=0&AARsubset=2007+-+2012&measuretype=4&cube=http://10.1.5.16:80/obj/fCube/sosialhjelp_C1&geosubset=14,1401,1412,1416,1428+-+1439&top=yes varerier mykje mellom kommunane] i Sogn og Fjordane. Dette er truleg grunna individuelle lokale forhold.
| |
| − |
| |
| − |
| |
| − | Flora kommune har eit noko høgare snitt mottakarar av sosialhjelp enn Sogn og Fjordane fylke.
| |
| − |
| |
| − | Mottakarane av sosialhjelp er ei utsett gruppe psykososialt og materielt. Dei har ofte ein meir marginal tilknyting til arbeidsmarknaden, kortare utdanning og lågare bustandard enn befolkninga elles. Det er også vist at det er langt større innslag av helseproblem blant sosialhjelpsmottakarane enn i befolkninga elles, og særlig er det ein stor del med psykiske plager og lidingar.
| |
| − |
| |
| − |
| |
| − | Utbreiinga av sosialhjelp i totalbefolkninga er eit uttrykk for pågangen på det kommunale hjelpeapparatet frå personar som for kortare eller lengre tid er avhengig av økonomisk støtte til livsopphold. Lang tids avhengighet av sosialhjelp kan mellom anna spegle eit lokalt vanskeleg arbeidsmarknad, men også at sosialtenesta legg ulik vekt på aktivisering av den enkelte og på tverrfaglig samarbeid''. Kjelde: ''''[http://khs.fhi.no/webview/index.jsp?headers=AAR&stubs=geo&stubs=ALDER&measure=common&virtualslice=MEIS_MA3_value&layers=KJONN&layers=virtual&study=http://10.1.5.16:80/obj/fStudy/sosialhjelp&ALDERsubset=18_24+-+25_66&mode=documentation&v=2&KJONNsubset=0&virtualsubset=MEIS_MA3_value&KJONNslice=0&AARsubset=2007+-+2012&measuretype=4&submode=ddi&cube=http://10.1.5.16:80/obj/fCube/sosialhjelp_C1&geosubset=14,1401,1412,1416,1428+-+1439&top=yes fhi.no'']
| |
| − |
| |
| − |
| |
| − | === Utdanningsnivå ===
| |
| − |
| |
| − | Prosent av befolkninga med fullført vidaregåande eller høgare utdanning i aldersgruppa 30-39 har vore stabil for kommunane siste 5 år. [http://khs.fhi.no/webview/index.jsp?headers=AAR&stubs=GEO&measure=common&virtualslice=RATE100_value&ALDERslice=30_39&layers=ALDER&layers=UTDANNINGSNIVA&layers=virtual&GEOsubset=0,14,1401,1412,1416,1428+-+1439&study=http://10.1.5.16:80/obj/fStudy/Utdanningsniva&ALDERsubset=30_39&mode=cube&virtualsubset=RATE100_value&v=2&UTDANNINGSNIVAsubset=23&UTDANNINGSNIVAslice=23&AARsubset=2007+-+2013&measuretype=4&cube=http://10.1.5.16:80/obj/fCube/Utdanningsniva_C1&top=yes Kommunane har variasjon seg i mellom]. Dette er også knytt opp mot jobbtilbodet i dei ulike kommunane.
| |
| − |
| |
| − |
| |
| − |
| |
| − | Innbyggjarane i Flora kommune har lågare utdanningsnivå enn landet.
| |
| − |
| |
| − |
| |
| − |
| |
| − | Tal frå 2009 viser at menn med universitets- eller høgskuleutdanning kan forvente å leve 6 år lengre enn menn med grunnskule. For kvinner er forskjellen 5 år. ''Kjelde: ''''[http://www.fhi.no/artikler/?id=110779 Folkehelserapporten, 2014'']
| |
| − |
| |
| − |
| |
| − | === Fråfall i vidaregåande skule ===
| |
| − |
| |
| − | Fråfall frå vidaregåande skule i Sogn og Fjorande har gått jamt ned siste 4 åra. Det er [http://khs.fhi.no/webview/index.jsp?headers=AAR&stubs=GEO&measure=common&virtualslice=MEIS_MA3_value&GEOsubset=0,14,1401,1412,1416,1428+-+1439&layers=virtual&study=http://10.1.5.16:80/obj/fStudy/Frafallvgs&mode=cube&v=2&virtualsubset=MEIS_MA3_value&AARsubset=2007_2009+-+2011_2013&measuretype=4&cube=http://10.1.5.16:80/obj/fCube/Frafallvgs_C1&top=yes stor variasjon mellom utvalde kommunar] i Sogn og Fjordane. Absolutt sett er tala for fråfall høge. I Noreg fullfører og består 57 prosent av elevane vidaregåande opplæring på normert tid''. ''''[https://www.utdanningsforbundet.no/upload/Education at a Glance 2014_Sammendrag_fra nettsiden til KD.docx Kjelde: Kunnskapsdepartementet: Education at a Glance 2014 (s.2)'']
| |
| − |
| |
| − |
| |
| − |
| |
| − | [http://khp.fhi.no/PDFVindu.aspx?Nr=1401&sp=2&PDFAar=2015 Fråfallet i vidaregåande skule i Flora kommune er på 25 %. ] Dette er på nivå med landssnittet, men eg høgare enn fråfallsprosentetn for fylket.
| |
| − |
| |
| − | Det er godt dokumenterte samanhengar mellom utdanningsnivå, materielle levekår og helse. Ein antar at personar som ikkje har fullført vidaregåande utdanning er like utsett for levekårs- og helseproblem som dei som har valt å ikkje ta meir utdanning etter fullført ungdomsskule. ''Kjelde: ''''[http://khs.fhi.no/webview/index.jsp?v=2&submode=ddi&study=http://10.1.5.16:80/obj/fStudy/Frafallvgs&cube=http://10.1.5.16:80/obj/fCube/Frafallvgs_C1&mode=documentation&top=yes fhi.no'']''.''
| |
| − |
| |
| − |
| |
| − |
| |
| − | ''Grupper som generelt sett har høyere risiko for å ikke gjennomføre videregående skole er elever med svake grunnskolekarakterer, elever med lavt utdannede foreldre, gutter, minoritetsspråklige elever med manglende norskkunnskap og yrkesfagelever med dårlige grunnferdigheter. Frafall er sluttpunkt av en lengre prosess. Årsakene er ofte sammensatte og kan ligge i ulike faser, gjerne tidligere i opplæringen og i overganger mellom ulike skoletrinn. Den viktigste direkte årsaken til frafall er svake skoleprestasjoner i ungdomsskolen som ofte faller sammen med lav motivasjon og manglende engasjement for læring. Dette kan igjen ha bakgrunn i tidlig sosialisering. Rapporten har vist at familiebakgrunn, særlig foreldres utdanning, har stor betydning for hvordan barn lykkes i utdanningssystemet.'' ''Kjelde: ''''[http://www.nova.no/asset/4129/1/4129_1.pdf NOVA Rapport nr 12/10. Språk, stimulans og læringslyst – Tidlig innsats og tiltak mot frafall i videregåande opplæring gjennom hele oppveksten (s68)'']
| |
| − |
| |
| − | === Barnevern ===
| |
| − |
| |
| − | Barn under tiltak frå barnevernet varierer i [https://www.dropbox.com/s/2kxyj0dn6xga8xm/BarnMedTiltak.xlsx?dl=0 følgje tal frå KOSTRA] mellom utvalde kommunar i Sogn og Fjordane. Utviklinga siste 5 åra har vore stabil utan at ein kan identifisere større trendar. Ein må vere merksam på at ei auke i barn under tiltak frå barnevernet ikkje nødvendigvis er ein negativ folkehelsetrend. Ei auke kan skuldast at barnehagen har blitt meir oppmerksam på risikofaktorar og sender fleire meldingar til barnevernet.
| |
| − |
| |
| − |
| |
| − | ''Vi vet at risikofaktorer kan være foreldres psykiske sykdom eller rusmiddelmisbruk, vold i hjemmet, foreldre som er langtidsledige/trygdemottakere, fattigdom i familien osv. Jo flere av disse faktorene som et barn utsettes for, jo større sannsynlighet for skjevutvikling. Jo tidligere en klarer å identifisere disse risikofaktorene og sette i verk tiltak, jo større sannsynlighet er det for at barna klarer seg bra. ''
| |
| − |
| |
| − | <div align="right">''Kjelde: ''''[https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/48/Folkehelsepolitisk-rapport-2012-IS-2075.pdf Folkehelsepolitisk rapport 2012 (s.46), Helsedirektoretet'']''. ''</div>
| |
| − |
| |
| − |
| |
| − | = Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø =
| |
| − |
| |
| − | === Radon ===
| |
Befolkninga i Vestland har på fylkesbasis hatt vekst siste fem åra. Ein ser vekst i dei største kommunane, medan mindre kommunar har hatt negativ eller svingande befolkningsutvikling. Det er ein generell trend at folketalet aukar i alder over 80 og at det er ein reduksjon i gruppa 0-17 år.
Innvandrarar har kome til Norge på grunn av arbeid, gjennom familie, som flyktningar eller for å ta utdanning. I 2018 var arbeid den viktigaste innvandringsgrunnen.
