Forskjell mellom versjoner av «Jølster kommune»

Fra Folkehelseoversikt.no
Hopp til: navigasjon, søk
(Radon)
(Oppvekst- og levekår)
Linje 186: Linje 186:
 
=== Fråfall i vidaregåande skule ===
 
=== Fråfall i vidaregåande skule ===
 
{{#lst:Folkehelseoversikt|fråfall_1}}
 
{{#lst:Folkehelseoversikt|fråfall_1}}
 +
 
{{#lst:Folkehelseoversikt|fråfall_2}}
 
{{#lst:Folkehelseoversikt|fråfall_2}}
  

Revisjonen fra 14. des. 2016 kl. 15:04

Folkehelseoversiktsdokument for Jølster kommune (Word)

Befolkningssamansetnad

Folketalsutvikling

Befolkninga i Vestland har på fylkesbasis hatt vekst siste fem åra. Ein ser vekst i dei største kommunane, medan mindre kommunar har hatt negativ eller svingande befolkningsutvikling. Det er ein generell trend at folketalet aukar i alder over 80 og at det er ein reduksjon i gruppa 0-17 år.


I Jølster har folketalet hatt ein oppgang frå 2007 til 2013, deretter har utviklinga gått i negativ retning. Det vert født færre barn i Jølster. Per 4.mars 2016 bur det i Jølster 17 barn i Vassenden skulekrets og 15 barn i Skei skulekrets som er fødde i 2015 (Jølster Helsestasjon).


Befolkningsutvikling blir sett på som ein indikator for regional utvikling. Ønsket om befolkningsvekst har samanheng med fleire forhold som kommunens inntektsgrunnlag og tilgang på arbeidskraft. Utvikling i innbyggjarartal har betyding for kommunen sine planar på omfang og kvalitet av dei ulike tenestane som skal leverast til innbyggjarane i framtida.


Folketalsframskrivingar

Kommunane i Vestland kan forvente at andel eldre over 80 år aukar kraftig fram mot 2040. Folketalsutviklinga i alderesgruppa 0-17 år er meir usikker. Ein vil truleg sjå ein nedgang i folketal i den yngste aldersgruppa i åra som kjem. Det er verdt å merke at SSB vil oppdatere sine berekningar i juni 2020.



Høg levealder betyr at folk er ved god helse og at vi har gode velferdsordningar, fleire eldre betyr også at det blir fleire som er sjuke og som har behov for helse- og omsorgstenester. Kjelde: 'St.meld. nr. 47, 2008-2009, Samhandlingsreformen.Berekningar har vist at forventa auke i levealder i Noreg vil føre til meir enn dobling i førekomst av demens frå 2015 til 2050, dersom aldersspesifikk utbreiing held seg på dagens nivå. Kjelde: 'Folkehelserapporten 2014. Kommunen må ha ein langsiktig plan for å førebu det aukande tal eldre som vil gje auka belastning på kommunen sitt helse og velferdsapparat.


Etnisk samansetting og utvikling

Innvandrarar har kome til Norge på grunn av arbeid, gjennom familie, som flyktningar eller for å ta utdanning. I 2018 var arbeid den viktigaste innvandringsgrunnen.

I fylgje SSB var det per 5. mars 2019 omlag 944 402 med innvandrarbakgrunn busett i Noreg. Dette utgjer 17.7 % av befolkinga. Det har vore ein mindre tilvekst av innvandrarar dei siste åra. Dei fleste av innvandrarane kjem frå Europa.


Jølster kommune har to asylmottak. Mottak for einslege mindreårige (15-18 år) med 60 plassar, og ordinært mottak med 150 plassar. Jølster har busette flyktningar, familiegjenforeina og ei stor gruppe arbeidsinnvandrarar.

Jølster-innvandring.JPG

Nokre barnehagar i Jølster har 20-25% minoritetsspråklege barn. Desse barna har behov for ekstra tilrettelegging. Samarbeid foreldre-barnehage byr også på andre utfordringar enn hos etnisk norske. Barnehagane opplever dette som krevjande og ser eit aukande behov for lågterskel tilbod om foreldrerettleiing (Styrarar i Langehaugane og Skei barnehage).

For ein del framandspråklege barn i skule er det utfordringar med inkludering i fritid og på fritidsaktivitetar. Utstyr, økonomi og transport er av hovudutfordringane (Rektor Vassenden skule).


Det er store helsemessige forskjellar mellom grupper av innvandrarar og mellom innvandrarar og etnisk norske. Forskjellane omfattar både fysisk og psykisk helse, i tillegg til helseåtferd. Flyktningar er ei spesielt sårbar gruppe med ekstra folkehelseutfordringar. Vanskar med kommunikasjon og kulturelle forskjellar kan gjere det vanskelig å komme til kjernen av problemet. Det kan vere spesielt vanskeleg å avdekke psykiske sjukdomar. Fysisk inaktivitet, overvekt og fedme er utbredt. Diabetes og hjerte- karsjukdom førekjem hyppigare blant innvandrar frå Afrika og Asia. Kjelde: ''Folkehelserapporten 2014, Folkehelseinstituttet

Kommunen skal mellom anna yte tilfredsstillande helsehjelp, førebyggjande smitteverntiltak, psykososial oppfølging og tannhelsehjelp. Kjelde: ''Helsedirektoratet: Veileder for helsetjenestetilbudet til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente

Kommunal kompetanse om helse blant flyktningar og innvandrarar er viktig for å lukkast med helsefremjande og førebyggjande arbeid. Tiltak som reduserer språkvanskar og lettar integreringa er viktig folkehelsearbeid.


Oppvekst- og levekår

Låginntekt hushaldning

Noreg har hatt ein liten, men jamn auke av hushaldningar med under 60% av nasjonal medianinntekt (EU60) siste fem år.

Sogn og Fjordane har følgd same trend, men ligg under under nasjonalt nivå. Trendane på kommunalt nivå føl fylkesutviklinga, I løpet av 2015 og 2016 opplevde nokre av kommunene ei prosentvis auke og steig over nasjonalt og fylkeskommunalt nivå. Grunna lågt talmateriale er det vanskeleg å tolke resultata. Kjelde: fhi.no



Inntekt og økonomi er grunnleggande påverknadsfaktorar for helse. Forsking viser at det er samanheng mellom inntektsnivå og helsetilstand. Lav inntekt aukar sannsynet for dårleg helse, sjukdom og tidleg død. Kjelde: fhi.no. Studiar viser at levevanar føl inntekt- og utdanningsnivå. Barn og unge av foreldre med lav sosioøkonomisk status har også auka risiko for langvarige sjukdomar og plagar. Reduserte sosiale helseforskjellar er eit viktig mål i folkehelsearbeidet. Innsats for å gjere noko med levekår, som arbeid og utdanning, kan bidra til å fremje helse og jamne ut sosiale helseforskjellar. Ei utjamning av dei sosiale helseforskjellane gjev eit stort potensiale for forbetring av folkehelsa. Kjelde: Folkehelserapporten, 2014


Einslege forsørgjarar

Einslege forsørgjarar har vore stabilt i Noreg siste 5 åra. Vestland ligg igjen under landsgjennomsnittet. Tala for enkelt kommunar i Vestland varierar kommunane i mellom, men dei fleste har hatt flat utvikling over tid. Tala for einslege forsørgjarar speglar ikkje tala for låginntekt hushaldning.


Jølster har frå 2007 til 2013 vore mellom dei kommunane i fylket med flest einslege forsørgjarar. Godt over fylkessnittet og i fleire år også over landsgjennomsnittet.


Analyser viser at einslege forsørgjarar oftare har lav inntekt enn hushaldningar med fleire vaksne medlemmar. Tap av forsørgjar gjennom samlivsbrot eller død fører for mange til økonomiske problem. Kjelde: 'fhi.no.'


Arbeidsløyse

Utviklinga av arbeidsløyse i Noreg og Vestland har svinga mellom 1-3% siste 5 åra. Vestland ligg under landsgjennomsnittet for arbeidsløyse. Det er forskjellar mellom kommunar i Vestland, dette ofte grunna nedleggingar og permiteringar i enkelt bedrifter. For kommunar med lågt folketal påverkar permiteringar statistikken ekstra mykje.


Jølster har ei stabil låg arbeidsløyse, kommunen har ein stabil arbeidsmarknad, og den er lite prega av svingingar (NAV Jølster).


Ein reknar arbeidsledige for å vere ei utsett gruppe, både økonomisk, helsemessig og sosialt. Kjelde: ''fhi.no

Utfordringen framover vil være å holde sysselsettingen høy og bevare de likhetsbevarende trekkene i den nordiske modellen som blant annet bidrar til liten lønnsspredning. Det er en utfordring at noen grupper er betydelig mer utsatt for lavinntekt enn andre, og at noen blir værende i lavinntektsgruppen over lang tid. Særlig er det en utfordring at andelen barn som lever i lavinntektsfamilier har økt de siste årene. Det gjelder særlig barn av innvandrere og aleneforeldre. Det er betydelige forskjeller i lavinntekt. Det er derfor en utfordring å holde en høy sysselsetting i alle deler av landet og sørge for at alle kommuner er rustet til å ivareta de oppgavene de har overfor sårbare grupper. De fleste med lavinntekt har svak tilknytning til arbeidslivet og får en vesentlig del av inntekten gjennom offentlige overføringer. Det gjelder blant annet nyankomne flyktninger, personer med nedsatt funksjonsevne og grupper med kort utdanning. De som faller utenfor arbeidsmarkedet faller også lett utenfor andre deler av velferdssamfunnet og de har dårligere helse enn andre grupper i befolkningen. Mange med lavinntekt har psykiske problemer og/eller rusproblemer.

Kjelde: Folkehelsemeldingen (s 40)


Sjukefråvær

Sjukefråværet i Vestland har vore stabilt rundt 4%. Kommunane viser variasjon rundt fylkesgjennomsnitt. Folketalet i kommunane gjer at ein får kraftige utslag i prosentvis endring frå år til år, dette gjerne utan at sjukefråværet totalt har endra seg mykje.


Jølster kommune har siste fem åra lagt mellom 5,2 og 4,3 prosent sjukefråvær, noko som ikkje skil seg ut. Tenesteleiarar i Pleie og Omsorg, og Økonomi og personalleiar ser likevel at pleie og omsorgssektoren her har ei utfordring. Heile pleie og omsorgstenesta ligg langt over snittet, og nokre einingar er over 16 prosent sjukefråvær (Årsmelding Jølster Kommune 2014). Ved sjukefråvær i denne sektoren er det vanskeleg å få erstatta fagkompetansen. Det er utfordrande å då kunne gje tenester med rett og god nok kompetanse, og kvaliteten på tenesta vert dårlegare (Tenesteleiarar i Pleie og Omsorg).

I tillegg til høgt sjukefråvær er rekruttering til sektoren ei utfordring. Heimetenestene har bra med søkjarar, men til faste stillingar på bufellesskapet er det er få søkjarar på utlyste stillingar. Fleire ledige stillingar og høgt sjukefråvær gjev auka arbeidspress på tilsette, og det kan sjå ut som ein vond sirkel av stort arbeidspress og høgt sjukefråvær. Leiarar i dei utsette tenestene brukar mykje av tida si på å skaffe folk til ledige vakter (arbeidsleiarar Jølster Omsorgssenter).


Sjukefråvær i prosent


2011

2012

2013

2014

2015

Heimetenester Skei

14
9,68

Heimetenester Vassenden

13,55
5,38
11,48

Skei Bufellesskap

9,1
9,87
9,83
16,67
6,94*

Vassenden Bufellesskap

14,1
8,91
12,91
9,38
16,08

*Jølster Omsorgssenter Skei

Tabell sjukefråvær ulike PLO sektorar (Årsmelding Jølster Kommune 2014 og 2015).

I samband med nybygg og omorganisering i pleie og omsorg blei det i 2015 starta eit treårig prosjekt som går på arbeidsmiljø, dette har mellom anna som mål å redusere sjukefråværet (Økonomi og personalleiar).


Sjukefråværet vil bli påverka av fleire faktorar. Muskel- og skjellettlidingar og psykiske lidingar dominerer

statistikken sjukefråværsstatistikken. Kjelde: ''nav.no.

Universell innsats mot muskel- og skjellettlidingar og psykiske lidingar vil truleg gje størst helsegevinst.


Uføretrygd

Vestland ligg nært landsgjennomsnittet for prosent av befolkninga som tar i mot uføretrygd. Utviklinga er stabil med noko variasjon frå år til år. Det er noko statistisk variasjon blant kommunane i Vestland. Noko kan skuldast lokale forhold med jobbtilbod og utdanningsnivå, noko kan skuldast lavt talmateriale. Nokre av kommunane har til dømes ikkje offentlege tal grunna lavt folketal. Ein kan ikkje trekke sikre konklusjonar om trendar på kommunenivå grunna lavt talmateriale.


Gruppa som tar i mot uføretrygd er ei utsett gruppe for negativ helsepåverknad. Kor mange som tar i mot uføretrygd er ein indikator på helsetilstand, men må sjåast i samanheng med næringsliv, utdanningsnivå og jobbtilbod i kommunen.  De siste ti år har andelen som får sjukmelding og uføretrygd vore høgare i Noreg enn i andre OECD-land. Auka helseproblem i befolkninga kan ikkje forklare dette. Årsakene til sjukefråvær og uførepensjon er vanskelige å fastslå. Ofte er dei samansette, og forhold som usikker arbeidssituasjon, nedbemanningar og livsstilsfaktorar kan påverke sjukefråværet og andelen som søkjer om uføretrygd. Kjelde: ''fhi.no


Mottakarar av sosialhjelp

Mottakarar av stønad til livsopphold varerier mykje mellom kommunane i Vestland. Dette er truleg grunna individuelle lokale forhold.



Grupper som står utenfor arbeidsliv og skole har oftere dårligere psykisk helse og mer usunne levevaner enn de som er i arbeid. De siste ti årene har andelen som får sykemelding og uføretrygd vært høyere i Norge enn i andre OECD-land. Økte helseproblemer i befolkningen kan ikke forklare dette. Årsakene til sykefravær og uførepensjon er vanskelige å fastslå. Ofte er de sammensatte, og forhold som usikker arbeidssituasjon, nedbemanninger og livsstilsfaktorer kan påvirke sykefraværet og andelen som søker om uføreytelser. Flertallet av sykemeldinger og langvarige trygdestønader gis for muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser som angst og depresjon.

Kjelde: fhi.no


Utdanningsnivå

Vestland har opplevd ein jamn nedgang i antall personar i alderen 30-39 år som har fullført høgare utdanning siste 5 år. Ein ser i varierande grad den same trenden i kommunane som i fylket, med auke i antal med fullført høgskule, og jamn nedgang totalt med størst nedgang i antal med fullført vidaregåande. Dette kan truleg knyttast til jobbtilbod og demografiske endringar.


Pleie og omsorg har ein del ufaglært arbeidskraft og slit med rekruttering av utdanna fagpersonar (Tenesteleiarar i Pleie og Omsorg).


Kvinner og menn med lengst utdanning lev 5-6 år lengre og har betre helse enn dei som har kortast utdanning.

Det er færre som røyker og er overvektige i grupper med lang utdanning.

Dei sosiale forskjellane i levealder aukar, særleg hos kvinner. Forskjellane er større i Norge enn i mange andre europeiske land. Kjelde;fhi.no


Fråfall i vidaregåande skule

Det er godt dokumenterte samanhengar mellom utdanningsnivå, materielle levekår og helse. Ein antar at personar som ikkje har fullført vidaregåande utdanning er like utsett for levekårs- og helseproblem som dei som har valt å ikkje ta meir utdanning etter fullført ungdomsskule. Kjelde: ''fhi.no.


Grupper som generelt sett har høyere risiko for å ikke gjennomføre videregående skole er elever med svake grunnskolekarakterer, elever med lavt utdannede foreldre, gutter, minoritetsspråklige elever med manglende norskkunnskap og yrkesfagelever med dårlige grunnferdigheter. Frafall er sluttpunkt av en lengre prosess. Årsakene er ofte sammensatte og kan ligge i ulike faser, gjerne tidligere i opplæringen og i overganger mellom ulike skoletrinn. Den viktigste direkte årsaken til frafall er svake skoleprestasjoner i ungdomsskolen som ofte faller sammen med lav motivasjon og manglende engasjement for læring. Dette kan igjen ha bakgrunn i tidlig sosialisering. Rapporten har vist at familiebakgrunn, særlig foreldres utdanning, har stor betydning for hvordan barn lykkes i utdanningssystemet. Kjelde: ''NOVA Rapport nr 12/10. Språk, stimulans og læringslyst – Tidlig innsats og tiltak mot frafall i videregåande opplæring gjennom hele oppveksten (s68)


Barnevern

Barn under tiltak frå barnevernet varierer i følgje tal frå SSB mellom utvalde kommunar i Vestland. Utviklinga siste 5 åra har vore stabil utan at ein kan identifisere større trendar. Ei auke kan skuldast at barnehagen har blitt meir oppmerksam på risikofaktorar og sender fleire meldingar til barnevernet.Ein må vere merksam på at ei auke i barn under tiltak frå barnevernet ikkje nødvendigvis er ein negativ folkehelsetrend.


Barnevernet i Jølster har tiltak på rundt 20 barn. Etablering av asylmottak for 60 einslige mindreårige utgjer ein betydeleg auke i barn som kan ha behov for barnevernstenester. Barnevernet har fått 20% auka stillingsressurs i samband med etablering av mottaket (Barnevernsleiar). Helsestasjonen har psykiatrisk sjukepleiar som også arbeider opp mot mottak for einslege mindreårige (Jølster Helsestasjon).


Barnevernets hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg. Barnevernet bistår foreldre i tilfeller hvor de har behov for hjelp i kortere eller lengre perioder. Tjenesten tilbyr foreldretrening og andre familie- og nærmiljøbaserte tiltak og metoder for å hjelpe barn og ungdom. Barn som lever med vold og overgrep, kan få alvorlige og varige psykiske og fysiske skader. For å avdekke barn og unge som har utfordringer, eller er utsatt for omsorgssvikt og vold og gi dem rett oppfølging så er det viktig at kommunene har formalisert samarbeid som er forankret i ledelsen med rutiner som kan følges opp over tid.

Kjelde: Folkehelsepolitisk rapport 2017 (s.109), Helsedirektoretet.


Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø

Radon

{{#lst:Folkehelseoversikt|radon_1}

Jølster kommune utfører radonmålingar på alle kommunale bygg kvart 5 år. Radonnivået skal alltid vere lågare enn 200Bq, og tiltak bør alltid gjennomførast når radonnivået overstig 100 Bq/m3. Desse nivåa blei innskjerpa i 2009. Kommunen starta med målingar i 2010, og har følgt opp med målingar i 2012, 2013 og 2014. Nokre bygg har vore i overkant av dei anbefalte verdiane. Dette har ein løyst med ventilasjon, ved å regulere driftstid og mengd luft inn og ut av bygningane. Tetting av golv for å unngå radoninntrenging i bygning har også vore gjort (tenesteleiar drift og kommunalteknikk, radonmålingar 2012-2013 kommunale bygg).

Kvalitet på drikkevatn

{{#lst:Folkehelseoversikt|drikkevatn_1}

Jølster kommune har fire kommunale vassverk. Desse vert innrapportert årleg, og den hygieniske kvaliteten og leveringsstabiliteten er for desse er 93,9% (tal frå 2014, FHI). Pr 1.juli 2012 var 55% av innbyggarane i Jølster tilknytt dei kommunale vassverka. Resten av innbyggarane har forsyning frå einskildanlegg eller frå private vassverk som det då var seks av i kommunen (Kommunedelplan for vassforsyning 2014-2025).

{{#lst:Folkehelseoversikt|drikkevatn_2}

Lovbrot

{{#lst:Folkehelseoversikt|lovbrot_1}

Kriminaliteten blant befolkninga i Jølster er liten. Nokre gjengangarar innan rus og lovbrot er her, desse har oppfølging frå kommunen. Strafferettsleg har politiet hatt svært lite med dei to asylmottaka i Jølster å gjere. Etter det lokalt politi kjenner til, er det eit bra ungdomsmiljø med lite rus (Jølster lensmannskontor).


Frivillige lag og organisasjonar

Jølster kommune sin Plan for Folkehelse (2013) påpeikar behov for betre samarbeid mellom kommunen og frivillige lag og organisasjonar. Jølster frivilligsentral er ein betydeleg ressurs for kommunen og har god kontakt med både enkeltpersonar i frivillig arbeid og med lag og organisasjonar. Folkehelsekoordinator skal også bidra som kontakt for lag og organisasjonar og samarbeide med frivilligsentralen. Kommunen si nettside har kontaktinformasjon til dei ulike lag og organisasjonane i Jølster.

Ein har i 2016 laga ei brosjyre der ein har forsøkt å samla helsefremjande aktivitetar og tilbod for alle aldrar, mange frivillige er her representert. Legetenesta har spesielt etterspurt dette, og ynskjer å aktivt bruke oversikta i samhandling med pasientar som har behov for ulik type aktivitet.

Dette er første gongen ei slik oversikt er laga, og ein er interessert i innspel til forbetring. Vi ynskjer å ha 2017 utgåva klar i desember 2016. Brosjyra er å finne på legekontor, kommunehus, butikkar og bensinstasjonar i Jølster.

Folkehelseteamet i Jølster kommune beståande av rådmann, kommunalsjefar, kommunelege, frivilligsentral og folkehelsekoordinator ynskjer årleg møte med frivillige lag og organisasjonar der alle kan komme med saker, og ein kan ta opp ulike tema som er av interesse for både kommunen og dei frivillige. Eininga Næring og miljø har faste årlege møter med landbruksorganisasjonane/faglag, og deltek på årsmøter hos desse.

{{#lst:Folkehelseoversikt|frivillige_2}

Mobbing og trivsel i skulen

{{#lst:Folkehelseoversikt|mobbing_1}

Årleg elevundersøking i 7 og 10 klasse viser lite mobbing og jamt over god trivsel og læringsmiljø i Jølster. Vassenden skule nyttar PALS som er eit skuleomfattande skulemiljøarbeid. Dette inneber planar for førebyggane arbeid, handlingsplanar for oppfølging av mobbesaker, andre tiltak med vekt på positiv involvering og oppmuntring, og føreseielege reaksjonar på negativ åtferd (rektor Vassenden skule). Skei skule har tiltaksplan mot mobbing, denne vert gått gjennom med alt personale kvar haust. Kvar vår vert det gjennomført ei intern trivselsundersøking frå 1 til 10 klasse, denne viser jamt over gode resultat. Skulen har også plan for sosial kompetanse 1.-10. klasse, og småskulen nyttar delvis eit program som heiter Zippy's venner der borna lærer om sosiale relasjonar og samhald. På ungdomssteget har ein i samarbeid med helsestasjonen fokus på psykisk helse med tema i kvar klasse. Ein arbeider for å skape positivt klassemiljø, takhøgd og gode relasjonar. Fokus på fysisk aktivitet bidreg også til auka trivsel (rektor Skei skule).

{{#lst:Folkehelseoversikt|mobbing_2}

Luft / Lyd

Drift og kommunalteknikk saman med rektorar ved skulane og styrarar i barnehagar i kommunen ynskte å ha luft og lyd som eige punkt i denne oversikta.

Luft

CO2 målingar gir eit bilde av om luftskiftet i eit rom er tilstrekkeleg. FHI`s anbefalingar på CO2 innhald i lufta er på 1000 ppm. Det er ikkje dokumentert at høge CO2 verdiar i seg sjølv gir helseeffekt, men det gir følelse av tung luft og sjenerande lukt (FHI, rapport 2013;7). CO2 målingar gjort i 2011 og 2012 viser verdiar over 1000ppm på begge skulane i Jølster. På Skei skule ligg klasserom brukt av SFO og mellomtrinn innanfor med målingar på 500-600 ppm, medan barneskule og ungdomsskulen på Skei har varierande nivå over 1000 ppm, høgste målt til 1600 ppm på barneskulen.

Vassenden skule har CO2 konsentrasjonar som overskrid anbefalte nivå på spesialromfløy (1120-1420 ppm), og ungdomsskulen (1650 ppm). Andre bygg har balansert ventilasjon så inneklimaet er mykje betre. God lufting i friminutt er vesentleg for å redusere verdiane. Høgste nivå utan lufting på grunn av kaldt ute målt til 2000 ppm i klasserom på ungdomsskulen på Vassenden. For alle rom med høge verdiar trengs balansert ventilasjonsanlegg, eit behov ein no har sett i fleire år (Inneklima kommunale bygg, Vassenden skule 2014, Skei skule 2013).


Lyd

Barneskulen på Skei har store problem med støy frå E39, dette kjem tydeleg fram i tiltaksplan etter årlege vernerunder. Same klasseromma treng lufting på grunn av dårleg luftkvalitet, men lufting avgrensar seg sidan støyen då vert svært forstyrrande. Jamfør akustikk-målingar gjort i klasserom på Skei barneskule våren 2016, så er heller ikkje det akustiske lydnivået i klasseromma optimal. Skei barneskule er eit gamalt murbygg, det eldste kommunale bygget i Jølster som er i bruk (rektor Skei skule).

Skader og ulykker

Personskadar behandla i sjukehus

{{#lst:Folkehelseoversikt|personskadar_1}

Jølster kommune ligg høgt, og sidan FHI gav ut første folkehelseprofilen i 2012 har dette punktet utmerka seg som eit der kommunen ligg dårlegare an enn resten av landet. Sogn og Fjordane fylke totalt ligg høgt her i forhold til resten av landet. Statistikken skil ikkje på kommunenivå mellom dei ulike diagnosane, så ein veit ikkje om det er spesielle ulykker som dominerer.

På landsbasis står landbruket for 20-30 % av alle dødsulykker i arbeidslivet, trass i at berre 3 prosent er sysselsett her. Ein veit lite om årsakar og tal ulykker i landbruket (www.bygdeforskning.no).

{{#lst:Folkehelseoversikt|personskadar_2}

Andre ulykker

{{#lst:Folkehelseoversikt|ulykker_1}

Helserelatert atferd

Fysisk aktivitet

{{#lst:Folkehelseoversikt|fysisk_1}

Skulane i Jølster har fokus på fysisk aktivitet. Skei skule har siste 10-11 åra praktisert 30 minutt fysisk aktivitet for alle elevar dei dagane dei ikkje har gym. I tillegg arrangerer skulen ski-veke, skidag, fjelldag og aktivitetsdagar for heile skulen (rektor Skei skule). Vassenden skule har Active Smart Kids (ASK) med 30 minutt fysisk aktivitet kvar skuledag som satsingsområde, i tillegg organiserer elevane sjølve «Friminutt aktiv» tre matfriminutt i veka (rektor Vassenden skule). Felles for skulane er mellom anna planlagde turar som sykkeldag, barmarkstur, vintertur med overnatting og dagstur på breen. Frivillige lag og organisasjonar står for mykje organisert fysisk aktivitet i kommunen, trening og dans for folk flest, og dans for både seniorar og for barn. Jølster idrettslag, gjennom sin allsidige aktivitet bidreg med eit betydeleg tilbod innan fysisk aktivitet for Jølstringar i alle aldrar. Idrettslaget har undergruppene Alpint, Barneidrett, Fotball, Fjelltrim, Friidrett, Handbak, Handball, Langrenn, Spinning, Volleyball og Jølster Maraton. Tilboda vert drifta på frivillig basis og ein er heilt avhengige av stor dugnadsinnsats for å oppretthalde tilboda. Innbyggarane i Jølster har fleire tilgjengelege trimrom, treningssenter og langrennsløyper. Golfanlegg, alpinsenter, ei grasbane, to kunstgrasbaner for fotballaktivitet og skytebane i Dvergsdalsdalen. Naturen i Jølster gjev store mogelegheiter til fysisk aktivitet heile året.

{{#lst:Folkehelseoversikt|fysisk_2}

Kosthald

{{#lst:Folkehelseoversikt|kosthald_1}

Kosthald er tema allereie på helsestasjonen. Skulane har tilbod om skulefrukt og skulemjølk. Tilsette i barnehagar, SFO og lærarar i faget mat og helse har delteke på fiskeprell kurs og nyttar fisk og matlaging ute i arbeidet med barna (Leiarar for dei ulike tenestene). Fokus på sunn mat og kurs for foreldre har det vore ynskje om. I eldreomsorga er kosthald eit prioritert fokusområde frå regjeringa. Området bør få meir fokus enn det har i dag. I heimetenesta i Jølster vert det gjort kartlegging av ernæringsstaus av utsette grupper, med månadleg oppfølging og vektkontroll. Fokuset er underernæring, men her er behov for å ha fokus på overvekt også (tenesteleiar heimetenesta Skei).

{{#lst:Folkehelseoversikt|kosthald_2}

Overvekt

{{#lst:Folkehelseoversikt|overvekt_1} {{#lst:Folkehelseoversikt|overvekt_2}

Røyking og rusmidlar

{{#lst:Folkehelseoversikt|røyking}

Kommunen har i mars 2016 sett ned ei arbeidsgruppe som skal arbeide med at Jølster kommune skal bli ein tobakksfri kommune.

{{#lst:Folkehelseoversikt|røyking_2}

Helsetilstand

Tannhelse

{{#lst:Folkehelseoversikt|tannhelse_1}

Det er ei uro i kommunen for at tannlegekontoret skal bli lagt ned, noko som vert ei utfordring med lang reiseveg til Førde eller Sandane for både unge og eldre.

{{#lst:Folkehelseoversikt|tannhelse_2}

Sjukehusinnleggingar generelt

{{#lst:Folkehelseoversikt|sjukehusinnleggingar_1}

Diabetes

{{#lst:Folkehelseoversikt|diabetes_1} {{#lst:Folkehelseoversikt|diabetes_2}

Hjerte- og karsjukdomar

{{#lst:Folkehelseoversikt|hjerte_1}

Muskel- og skjelettlidingar

{{#lst:Folkehelseoversikt|muskel_1}

Kreft

{{#lst:Folkehelseoversikt|kreft_1}

{{#lst:Folkehelseoversikt|kreft_2}

Psykiske lidingar

Jølster-antidep.JPG

{{#lst:Folkehelseoversikt|psykiske_1} {{#lst:Folkehelseoversikt|psykiske_2}